Frykt ikke, bare tro

«Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?
Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro!
Han lot ingen følge med seg uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.

De kommer så til synagogeforstanderens hus. Der ser han et stort oppstyr, folk som storgråter og jamrer høyt.
Idet han kommer inn, sier han til dem: Hvorfor larmer og gråter dere? Barnet er ikke død, hun sover.
Men de bare lo av ham. Han driver alle ut, tar med seg barnets far og mor og dem som er med ham, og går inn der barnet er.
Så tar han barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi! Det betyr: Pike, jeg sier deg: Stå opp!
Straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.» Markus 5.35-42

 

«… Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet!
Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus.
Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg!
Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du?« Matteus 14.28-31

 

«I Lystra satt en mann som var lam i føttene, han var vanfør fra fødselen av og hadde aldri kunnet gå.
Denne mannen hørte Paulus tale. Paulus så nøye på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet,
ropte han: Reis deg og stå på dine føtter! Da sprang han opp og gikk omkring.» Apostlenes gjerninger 14.8-10

 

«Paulus hadde sanket sammen en haug med kvister og lagt på bålet. Da krøp det en orm ut på grunn av heten og bet seg fast i hånden hans.
Da innbyggerne så dyret henge ned fra hånden hans, sa de til hverandre: Denne mannen er sikkert en morder, siden Rettferdigheten ikke lar ham leve enda han er reddet fra havet.
Men han ristet dyret av seg inn i ilden, uten å ha noe men av det.
De ventet da at han skulle hovne opp eller falle død om med det samme. Da de hadde ventet lenge, og så at det ikke skjedde noe usedvanlig med ham, kom de på andre tanker, og sa at han var en gud!» Apostlenes gjerninger 28.3-6

 

«Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
Da han hørte at mye folk gikk forbi, spurte han hva dette var.
De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!
De som gikk foran, truet ham at han skulle tie. Men han ropte enda mye mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!
Da stanset Jesus og bød at de skulle føre den blinde til ham. Og da han var kommet nær, spurte han ham:
Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, at jeg må få synet igjen!
Og Jesus sa til ham: Bli seende! Din tro har frelst deg.
Og straks fikk han synet igjen …» Lukas 18.35-43

 

«Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.
Hold deg fra svikefulle ord, og la falske lepper være langt fra deg.
La dine øyne se bent fram og la dine øyelokk vende rett fram for deg.
Gi akt på den sti din fot skal gå, og la alle dine veier være rette.
Bøy ikke av til høyre eller til venstre, vend din fot fra det onde!» Ordspråkene 4.23-25

 

«La deres føtter gå på rette veier så det halte ikke vris av ledd, men heller blir helbredet» Hebreerne 12.13

 

«Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!
Sannelig sier jeg dere at den som sier til dette fjellet (f.eks et problem stort som et fjell): Løft deg og kast deg i havet! – og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje.
Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere.
Og når dere står og ber, så tilgi om dere har noe imot noen, for at også deres Far i himmelen skal tilgi dere deres overtredelser.» Markus 11.22-25